Norway

Bør grensen for avgiftsfri handel på nett fra utlandet økes?

I dag er grensen for avgiftsfri handel for fysiske varer på 200 kroner. Ordningen med en beløpsgrense ble bestemt i 1975. Da var beløpet på 20 kroner. Dette var lenge før det var aktuelt å handle over internett. I 1999 ble beløpet endret til 200 kroner. Her kan du lese om hva beløpsgrensen betyr for deg, hvorfor denne saken er interessant akkurat nå, hvilke regler som gjelder i andre land, og svar på om grensen bør økes.

Hva betyr beløpsgrensen for deg som kunde? Det vil si at du kan handle fysiske varer over nettet for inntil 200 kroner uten å betale 25% merverdiavgift (også kalt moms), og dessuten toll hvis du handler klær. Dersom du derimot handler for mer enn 200 kroner, må du betale moms og eventuelt toll i tillegg. Momsen gjelder faktisk både for varen og frakten. Unntaket her er bøker. De er fritatt fra moms. Et regneeksempel ung.no har gjort viser prisen på en bukse øker fra nettbutikkens pris på 850 kroner til din faktiske regning på 1245,40 – når moms og toll er lagt til, og i tillegg kan nettbutikken legge til ekspedisjonsavgifter, og Posten legger til et fortollingsgebyr på minimum 117 kroner på toppen av dette. Hvis det derimot er digitale tjenester du kjøper, som for eksempel programvare, som leveres over internett, så er det toll fra første krone, og altså intet avgiftsfritt beløp. Før var det bare bedrifter som betalte avgift på slike tjenester, men fra 1. juli 2011 må privatpersoner også betale.

Hvorfor er denne saken interessant nå? Ved regjeringsskiftet i høst har Høyre og Fremsrittspartiet uttalt at de vil øke beløpsgrensen, men det er ennå ikke klart hva det nye beløpet blir. Både Fremskrittspartiet og Venstre har uttalt at de vil heve grensen til 1000 kroner. Hvis beløpet stiger til 1000 kroner, frykter flere at arbeidsplasser i Norge kan gå tapt, dersom det ikke blir tilsvarende momsfritak på varer kjøpt innenlands. Hvis beløpsgrensen heves vil konkurransen fra nettbutikker i utlandet være reell for alle som selger varer i butikker i Norge. Harald J. Andersen, direktør i Virke, frykter det vil kunne bli “butikkdød” over hele landet, særlig der hvor tilbudet er minst fra før.

Hvilke regler er vanlige på dette området i andre land? I Danmark er beløpsgrensen 80 danske kroner. I Storbritannia er grensen 137 kroner og i Sverige er det ingen beløpsgrense, de må betale moms fra første krone på alle fysiske varer kjøpt utenfor EU. Innad i EU beregnes og betales moms fra landet den fysiske varen sendes fra. Ut fra dette ser vi at Norge har en ganske høy beløpsgrense for fysiske varer kjøpt på nett fra utlandet.

Tom Erik Sørensen og Trine Søraa skriver i boken sin “Historiske Trondheim – En vandretur i historiske Trondheim” om at bydelen Bakklandet ikke ble en del av Trondheim før i 1845. Før den tid kunne man dra over Nidelva for å drive avgiftsfri handel. Det er interessant siden de beskriver en tid som vi ofte tenker er fjern for oss, men noen av utfordringene de hadde i 1845 er de samme som i dag. Butikker innen en geografisk sone frykter konkurranse fra butikker i en annen geografisk sone med andre konkurransevilkår som gjør prisene billigere, og medfører handelslekkasje, tap av inntekter og i verste fall konkurs for enkelte. Lover og regler kommer ikke sjelden på banen i etterkant av at praksis innen et område er etablert, eller vesentlig endret. Internett endrer handel land imellom vesentlig. Reglene kommer på plass etterhvert. Det er fordeler for kunder å hente på å kjøpe varer fra utlandet, men avgiftene som påløper kan endre prisen fra den du ser i nettbutikken til den endelige prisen på varekjøpet etter moms, toll og fortollingsgebyr er lagt til. Regjeringsskiftet foreslår å endre beløpsgrensen, men det er ennå usikkert hva en ny grense blir. Andre land vi liker å sammenlikne oss med har lavere beløpsgrense enn oss. For min del er det siste avgjørende for hva jeg tenker nå. Så lenge andre land vi samarbeider med har en lavere grense, ser jeg ingen grunn til å heve beløpsgrensen i Norge ytterligere akkurat nå.

Kilder:
Distansehandel.no: http://www.distansehandel.no/?n=62

Butikksiden.no: http://www.butikksiden.no/archives/valg-2013-200-kronersgrensen

Tollvesenet: http://www.toll.no/templates_TAD/MainTopic.aspx?id=244979&epslanguage=no

PC World: http://www.idg.no/pcworld/article272370.ece

Ung.no:http://www.ung.no/forbruker/1635_Slik_beregner_du_toll_og_mva.html

Nettavisen: http://www.na24.no/ipad/?articleId=3692297

Nettavisen: http://www.na24.no/m/?articleId=3693847

DinSide: http://www.dinside.no/832392/tenk-paa-dette-for-du-handler-fra-utlandet

Liberal.no: http://liberal.no/2011/11/heving-av-grensen-for-avgiftsfri-import-fra-kr-200-til-kr-500/

Akademikaforlag: http://www.akademikaforlag.no/content/historiske-trondheim#book-right

Delingstjenester

Delingstjenester er tjenester der du gir andre mennesker tilgang til ting du eier selv. I dag finnes tre hovedtyper av slike tjenester. Hva er fordeler og ulemper ved disse typene tjenester? I denne bloggen kan du lese litt mer om akkurat det.

 

Den første er av kommersiell type og handler om å tjene penger via utleie. Du leier ut leiligheten eller bilen din til andre som trenger en slik tjeneste, og som betaler for bruken. Et selskap som airbnb.no driver med dette. En stor fordel ved denne tjenesten er pris for kundene og en ny mulighet til å tjene penger på å leie ut rom for dem som eier en leilighet. Ulemper er knyttet til økt konkurranse i overnattingsbransjen der eksisterende bedrifter mister markedsandeler.

 

Den andre typen delingstjeneste handler mer om opplevelser, og det skjer dersom du låner bort sofaen din en natt til en person som ønsker å overnatte der du bor uten å bruke så mye penger. Et selskap som couchsurfing.org er blitt kjent for dette. Fordelene for brukerne er at det er gratis. Du kan gi en frivillig donasjon til eieren av sofaen. I tillegg kan det være hyggelig både for bruker og utlåner å bli kjent med nye mennesker. Ulemper kan være om det forventes at det doneres en gitt sum for tjenesten, eller at det ikke finnes sofaer tilgjengelig et sted du har lyst til å dra på et gitt tidspunkt.

 

Den tredje måten ligner mer en vennesirkel der du låner bort gressklipperen din til en i nabolaget, mot at du en annen gang får låne noe du trenger av ham eller henne, som for eksempel en vinkelsliper eller høytrykksspyler. Bytteringer finnes i flere byer i Norge i dag, og kan letes opp på internett. Fordelene her ligger i at mange eier en del ting de bruker lite. Ved å låne bort utstyr i en byttering, vil tingene komme mer i bruk, og du får tilgang til bruksgjenstander du kanskje ellers måtte kjøpt og lagt til haugen av ting som er “kjekt å ha” en sjelden gang i blant. Ulempen ved å delta i en slik type deling av tjenester, kan være at det kan gå med tid for å holde rede på hva som er lånt ut til hvem og når.

 

Terskelen for å bruke en bytteringstjeneste er ikke så stor for de fleste, men det å leie ut leiligheten til fremmede, eller å selv reise på tur og låne noens sofa for en natt virker som et større steg! Her kommer anbefalingssystemer inn, og hjelper fremtidige gjester å finne steder andre går god for.

 

Det kommer stadig flere delingstjenester til. En ny tjeneste i Norge er easybring som tilbyr rimelig frakt av gjenstander fra ett sted til et annet med folk som allikevel skal til det stedet. Med easybring sparer avsender penger, den som frakter varen tjener en slant, og miljøet spares ekstra transport. Det må vel kalles win-win-win!

 

 

Kilder:

https://www.airbnb.no/

https://www.couchsurfing.org/

http://www.alternativ.no/markedsplassen/byttering.html

http://www.ft.com/intl/cms/s/2/4dd675fe-eae8-11e2-bfdb-00144feabdc0.html#axzz2iOzI8Szf

http://innodesign.no/Kronikker-Meninger/Nettverksoekonomi

https://www.easybring.com/nb

Om å gjøre gode kjøp – før og nå

Hvis en skulle kjøpe en litt dyr vare for 30 år siden, så var det naturlig å skaffe seg oversikt over markedet, gjennom å lese annonser i aviser og fagblader, samt å ringe eller besøke butikker. Dessuten snakket en gjerne med bekjente som hadde erfaring, og rådførte seg med viktige familiemedlemmer. Prosessen kunne ta ganske lang tid, og det var ikke sikkert du kunne funnet ut alt du ønsket å vite om varen fordi det ikke var noe sted der tidligere kunder kunne fortelle om sin opplevelse.

I dag kan en bruke internett til raskt å få vite nesten alt om en vare, hvor en burde kjøpe den for å få best mulig pris og kvalitet, om tidligere kunders opplevelse med varen, og om hvor mange som gir varen 5 av 5 mulige stjerner.

Tiden en bruker til å finne ut informasjon om en vare eller en tjeneste, og kvaliteten på denne informasjonen er mye verdt for mennesker i dag. Vi kaller det transaksjonskostnader.

Hvis transaksjonskostnadene er lave er tiden som er brukt for å skaffe informasjon lav, og kvaliteten på informasjonen god. Hvis transaksjonskostnadene er høye, har en brukt mye tid, og kvaliteten på informasjonen en fikk var kanskje ikke så god heller. Kostnadene blir spesielt høye dersom varen ikke holder mål, og en må klage på den og i verste fall kanskje gå til sak mot selger for å få pengene igjen!

Internett har gjort at transaksjonskostnadene for mange har gått veldig ned!

For min del har nettstedet www.tripadvisor.com gjort det lettere å bestille hotell når vi har dratt på ferie til utlandet. Vi har kunnet lese tidligere gjesters innlegg om deres opplevelse av hotellet. I tillegg har tjenesten www.finn.no gjort familiens kjøp og salg av bil de siste årene til en mye lettere affære. Vi synes vi har kunnet sammenlikne biler, og funnet hva som er et fornuftig prisnivå veldig greit. Spesielt siden ingen av oss er eksperter på bil! Våre transaksjonskostnader innen det å søke frem informasjon, forhandle om pris, samt å fatte beslutninger har blitt mye lavere. Vi synes vi har spart mye tid, og dermed også penger på å kunne benytte Web 2.0 tjenester på internett til større innkjøp, i forhold til hva vi kunne for 30 år siden.

Digital tools in my classroom

A cascade of leaves

A cascade of leaves

I work as a teacher at Ramstad middle school http://www.ramstadskole.no/ in Baerum county next to Oslo in Norway. I teach grade 9., and my subjects are English, social science and international cooperation. This term I decided to try to make my classroom more global.

My inspiration came from many persons, but among those was Svein Andreas Horgen: http://gjemmesiden.blogspot.no/ He held a really inspiring lecture about Web 2.0 at a conference about education that I attended in Bergen in February last year.

Also, the experiences made at one of our neighbouring high schools: Sandvika, put in motion by a teacher called Ann S. Michaelsen was calling out to me. She wrote an e-book with one of her classes about creating a global classroom: http://www.amazon.com/Connected-Learners-creating-classroom-ebook/dp/B00CYEFX8E/ref=sr_1_3?ie=UTF8&qid=1378640337&sr=8-3&keywords=global+classroom

Fore some years I have used MS Office, youtube, wikipedia and  different websites in combination with a computer and a projector, in an attempt to make my classes more relevant for my students. This seemed to work quite well with regard to teacher driven lessons, but I want my students to use technology more for themselves in their learning, and to cooperate more, and not just watch the teacher having a go at it.

First, I enrolled in the EU program eTwinning, and found a partner class in Slovenia for my international cooperation class. We share a project called “You, me and the others, that’s us!”. This will allow our students to learn more about the similarities and differences between them, and they can practice using English too.

Next I had my new students explore one digital tool during their second week at school: http://www.glogster.com. They made wall posters in all my classes. The posters were great, but we didn’t manage to print them so easily. However, as the main objective was to learn how to use the tool, the product was less important!

This week I am asking my students to establish accounts with http://www.evernote.com , http://www.x-mind.net and http://www.wordpress.com. I intend to have them using wordpress to blog about an English novel this term. I think everyone deserves to know about evernote, because this is the digital tool closest to my heart right now! I also hope that x-mind will become useful to them when they want to brainstorm an idea and make a mind map. Next I want them to explore http://www.diigo.com for organizing all their bookmarks and websites they use during their week, and http://www.dropbox.com for saving all their work in the cloud.

Using these tools together can take your learning to another level I think, and I want this for my students!

So, my goal is to let my students experience how digital tools can help them organize their notes and thoughts better, and hopefully let them learn how sharing their knowledge will increase it!

Finally, to help me develop a deeper understanding I have entered a MOOC at the Norwegian University of Science and Technology about “Technology and Change in Society” http://www.ntnu.no/web/aktuelt/pressemeldinger/13/mooc-apning So, I am exploring some very interesting new digital tools this term, with the goal of making my classroom more global, and helping my students use technology more in their learning process. Along the way, I am learning more about digital learning and the digital economy in a MOOC organized by professor Arne Krokan at the NTNU.

If you have ideas that you think I should explore regarding my work towards a global classroom, please write a comment about it, so I can check it out.