Demokratiet som styreform i dag

Fil:Economist Intelligence Unit Democracy index.svg

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Economist_Intelligence_Unit_Democracy_index.svg Demokrati indeks. EUI. 8-10 = Fullverdig demokrati. 0-3,9 = Autoritære regimer.

Demokratiet som styreform i stater virker å være under press i verden i våre dager. Demokrati er en styreform som kjennetegnes av frie valg, ytringsfrihet og maktfordeling mellom parlament, regjering og domstoler. Etter den kalde krigen var det i følge NUPI artikkelen “Demokrati under press” 29 helt frie demokratier. I dag er tallet 19. Norge er blant et synkende antall fullverdige demokratier. Hvorfor har demokratiet gått tilbake i verden siden 1991?

Etter den andre verdenskrig hadde de fleste som levde opplevd grusomhetene under Hitlers diktatur og erobringskrigene til Tyskland. I tillegg hadde arbeiderpartiene i mange land bidratt sterkt i motstandsbevegelsen mot fascismen, og ønsket om frihet og demokrati bidro til at demokratiet ble den førende styreformen i Vest-Europa. Økonomisk støtte fra USA til demokratier med markedsøkonomi var videre også en viktig årsak til at landene i Vest-Europa kom seg raskere etter denne krigen. Demokratet som styreform bidrar til større likhet i en befolkning, og mange av de Vest-Europeiske landene utviklet velferdsstater der befolkningen etterhvert opplevde en utdanningsrevolusjon og gratis helsetjenester, som medførte lengre levealder, bedre livskvalitet og likestilling i disse landene. De fleste innbyggerne opplevde en gradvis velstandsøkning frem mot slutten av den kalde krigen.

Når andelen demokratier på tross av alle fordelene likevel har sunket i verden etter 1991, må det også være mange ulemper som veier tungt. I tiden etter at den kalde krigen tok slutt mistet mange arbeiderpartier i Europa gradvis oppslutning. Noen av årsakene var lederne i disse partiene synes å ha fjernet seg fra medlemmenes livsvilkår. De hadde etterhvert en bakgrunn mer lik elitene i andre, mer konservative partier. Motstand mot innvandring førte mange tidligere arbeiderpartimedlemmer mot populistiske (folkelige) partier, som Jean-Marie Le Pen og Marine Le Pens parti Front national i Frankrike, og til Fremskrittspartiet i Norge. Høyrepartier har også mistet støtte i mange land til slike populistiske partier. Den påfølgende svekkelsen av de tidligere største partiene i sentrum av politikken, som ofte hadde et flertall bak seg, har ført til at det har blitt vanskeligere å danne regjering og å styre et land på en god måte. Er demokratiet blitt så vanskelig at støtten til andre styreformer øker i stedet?

Erna Solberg (H) og Torbjørn Jagland (AP) ble intervjuet etter en konferanse i 2016 om demokratiets tilstand. Solberg uttalelse til NTB ble gjengitt av ABCnyheter. Hun sa at demokratiet var i tilbakegang og at korrupsjon i rettsvesenet og svekket ytringsfrihet bekymret henne. “– Det mange vestlige land opplever nå, er en svikt i tilliten til systemene våre, sier hun.” Enkelte velgere kan i slike stunder ønske seg en “Sterk leder”, det vil si et diktatur, som tar valgene på vegne av innbyggerne i landet. Er det slik at demokratiets motstykke: diktaturet, har mange tilhengere i dag? En undersøkelse fra Pew Research Center og deres “Democracy Report” fra 2017 tyder ikke på det. Tvert i mot er støtten om det representative demokratiet sterkt i befolkningen.

Kilde: “Pew Research Center Democracy Report 2017” Pew Research Center, Washington, D.C. (16.10.2017). Tabellen er gjengitt i NUPIs artikkel “Demokrati under Press” fra januar 2019.

Hvorfor har demokratiet gått tilbake i verden siden 1991? Demokratiet som styreform i verden i dag virker å være i tilbakegang. Befolkningen i Vest-Europa i dag har i liten grad opplevd konsekvensene av diktatur, eller måttet kjempe for å kunne delta i valg eller benytte ytringsfriheten. Velstanden har kanskje gjort oss litt tiltaksløse? I land som USA og Ungarn har ledere utfordret normer, men også aktivert mange innbyggere til å kjempe for demokratiet, og oppslutningen om demokratiet står veldig sterkt selv i USA i dag. Kanskje må vi oppleve at godene våre trues før vi forstår at hver generasjon må finne demokratiet verd å kjempe for, på tross av at det ikke er en perfekt styreform? Demokratiet er helt tydelig i tilbakegang i dag, men forhåpentligvis er det mer en bølgedal enn en utforbakke. Etter at USAs grunnlov var skrevet i september i 1787 fikk Benjamin Franklin et spørsmål om det var en republikk eller et monarki de hadde laget. Han svarte: A republic, if you can keep it.

Kilder:
“Demokrati under Press” fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Publisert den 3. Januar 2019. https://www.nupi.no/Skole/HHD-Artikler/2018/Demokrati-under-press
Tabell-kilde i NUPI artikkelen dokumentert over er fra: “Pew Research Center Democracy Report 2017” Pew Research Center, Washington, D.C. (16.10.2017). https://www.nupi.no/Skole/HHD-Artikler/2018/Demokrati-under-press
“Solberg: – Demokratiet er under press.” https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2016/11/07/195254932/solberg-demokratiet-er-under-press Publisert 7. november 2016.
Sitat Benjamin Franklin: https://blogs.loc.gov/teachers/2016/09/a-republic-if-you-can-keep-it/ Publisert 8. September 2016.

Bildekilde:
Wikipedia: Demokrati indeks. Economist Intelligence Unit. https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Economist_Intelligence_Unit_Democracy_index.svg Publisert 26. Januar 2017.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s